Du stavrer deg opp trappa, den er bratt og trang
Du kommer inn i kafe'n, som er smal og trang.
Ikke no plysj og fløyel, golvteppet er plank
stol og bord er velbrukt, og dodøra uten hank.
La, la, la-la-la-la-la-la, la, la, la.
Du myser rundt i lokalet, mye folk å se
-arbeidsfolk i dongri, spiser og drikker te.
Men sjølve attraksjona, stramt bak disken står
-med øye på hver finger, og iltert blodrødt hår
Detta er byens sentrum, detta er kafe'n vår
middag i lange baner, for under tiern du får
og Maten er god og sterk (ikke no herk)
Mye og stor (laga av mor) -Tyttebær og kål (kjøttkaker og ål)
Lapskaus og sild (pølser og dill) -småbiff og øl (skjenk oppi sjøl)
og ingen sier no om du tar av deg på beina
La, la, la-la-la-la-la-la, la, la, la.
La, la, la-la-la-la-la-la, la, la, la.
De gamle damene svinser omkring,
serverer og prater og kjefter med sting
Gratis dessert hvis du spiser her ofte
jo jammen er det koselig på loftet
stedet for folk med lite peng',
derfor må dette bli vårt refreng:
La kafeen bestå - la frua holde på
vi trenger et sted, hvor folk kan være i fred.
Hvor livsrytmen har stansa på 1963
sammen med middagsprisene.
La, la, la-la-la-la-la-la, la, la, la.
(For tekst med gitarbesifring, se her.)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar