Per Silla

Per Silla har hue som en globus, han går i åtte B.

Han har tusen ideer, en hjerne som blomstrer,

som aldri gir ham fred.

Det er vanskelig å få skikk på skoleda'n

når ikke hue ser ut som en timeplan.

Når han har løst te å tegne ska'n ha matematikk

når han er hypp på å regne ska'n ha gymnastikk.

La lalalala lala la. La lalalala lala la.

I sangtimen er'n klassens helt, ser'n en gitar da blir'n helt vill.

Men notelære og salmesang, det får han ikke til.

Da griper'n en gitar og fikser en "D"

hopper opp på katetret sånn at alle får se

men da blir det spetakkel hver eneste gang,

han kan rocke som Elvis, men får någen i sang

I tegnetimen skar det seg helt, da Per skulle male ei sol.

Arket blei for lite, han trengte en vegg, for sola den er så stor.

Men da blei det utvisning resten av da'n

for skolen hans den va'kke bygd for barn.

Skolen er så vakker når veggen er grå,

den blei totalt spolert når den fikk farge på.

La det være klart som vann, at det er alles rett.

Å få utvikle de evner man har, for noen er det lett.

Men hva så med dem som ikke glir rett inn

i det systemet de gjerne ville ha dem til.

Her må det væra no' rart et sted,

men er det Per eller skolen det er no' gæernt med?

(For tekst med gitarbesifring, se her.)